Et nord-sør-spørsmål?

Nordområdepolitikk har blitt et moteord i departementsbygningene. Er det søringene som bestemmer hva som skal skje i Nord-Norge?

Tekst: Elin Østvik Illustrasjon: Christopher Owe

- Det er et problem at mange som ikke har vært nord for Sinsenkrysset har masse meninger om hva som er det beste for Nord-Norge, uten at de har kunnskapen som trengs for å vite hvilke problemstillinger vi står overfor her. Vi står overfor en nord-sør-konflikt, sier Hugo Bjørnstad, ordfører i Vågan kommune i Lofoten.
Han reagerte sterkt da Oslo Arbeiderparti i 2010 gikk mot oljeboringa, og uttalte at ”vi kommer ikke til å akseptere at kysten av Lofoten og Vesterålen skal settes inn i et varig vern, der turister eller folk sørfra kan komme og se på oss når de har tid og stunder”. Bjørnstad mener folk som bor sørpå har stor, kanskje for stor, innflytelse på utviklinga i nord.
- I politikken er det kjøttvekta som rår. De som er flest bestemmer mest. Men hadde befolkningskonsentrasjonen vært annerledes, hadde resultatet blitt et annet i spørsmålet om konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Allikevel viste en meningsmåling gjort at Sentio like før avgjørelsen ble tatt, at flertallet i sør var positive til oljeboring her. I Nord-Norge derimot, var flertallet mot.

Mye makt til nord?
Harald Baldersheim er professor i statsvitenskap, og har forsket på lokalt demokrati og kommunalt sjølvstyre. Han mener periferien i Norge generelt har stor innflytelse i politiske spørsmål.
- Se for eksempel på valgordninga. I forhold til folketallet har de som bor i Nord-Norge og Sogn og Fjordane mange flere representanter på Stortinget en det en Oslo-borger har.

Men er det sånn at våre politiske interesser kun bestemmes av hvor vi bor?
- Det er sjelden vi ser et entydig krav fra periferien. Om et stort flertall i Nord-Norge hadde stått samla for oljeboring, hadde nok stått sterkt, men det var ikke tilfellet. Samtidig, i saken om mastene i Hardanger var vel lokalbefolkninga tydelige motstandere, men det ble utbygging likevel, så man trenger ofte nasjonale allianser for å vinne gjennom. Men jeg tror nok det er mange myter ute å går når man tillegger geografisk tilknytning så stor betydning for maktforholdene.

Søring-miljøverner
Men selv om det er bygd på myter, og at virkeligheten ikke nødvendigvis er sånn at det er søringene bestemmer alt, er det reelt at en del nordlendinger føler det sånn. En av søringene som har fått merke det, er Ingeborg Gjærum, tidligere leder i Natur og Ungdom.
- I debatter møtte jeg ofte motstandere som ville gjøre et poeng ut av at jeg kom fra Østlandet, og liksom skulle nekte Nord-Norge en del av kaka. Jeg tenkte en del på dette, men kom fram til at det var min fulle rett å mene noe om oljeboring i nord. Oljesaken er ikke et lokalt spørsmål som bare angår Nord-Norge.
Likevel mener Ingeborg at den lokale motstanden var avgjørende for å vinne fram.
- Jeg blir provosert på Nord-Norge Natur og Ungdoms vegne når noen hevder at det er søringer som vil verne Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljeboring. Det var et stort engasjement lokalt. Men saken engasjerte også mange flere. Kombinasjonen av de lokale kreftene og en nasjonal aksjon var det som gjorde dette til en viktig nasjonal aksjon.
Hugo Bjørnstad hevder det er et problem at mange av de som mener noe om Nord-Norge, ikke selv har vært der. Ingeborg selv har ikke tall på hvor mange ganger hun har vært i landsdelen men er likevel uenig i at det burde være et krav.
- Jeg tror vi hadde hatt en stusslig verden om folk bare skulle brydd seg om steder der de selv har vært. Man må kunne være bekymra for hvordan klimaendingene rammer Bangladesh uten å ha bodd der i et halvt år først.

Primitiv argumentasjon
I 1966 skreiv Ottar Brox boka ”Hva skjer i Nord-Norge”. Her analyserer samfunnsforskeren fra Torsken i Troms sammenhengen mellom nasjonale strategier og livsvilkår i nordnorske kystsamfunn. Han uttrykker seg der sterkt kritisk til planleggerne som kom sørfra for å fortelle hvordan Nord-Norge burde moderniseres. Hvordan mener han at dette maktforholdet ser ut i dag?
- De reelle konfliktene er ikke geografiske. Det dannes allianser mellom folk nordpå og folk sørpå. Nordnorske kapitalister allierer seg med sørnorske kapitalister. Nordnorske miljøvernere og kystfiskere allierer seg med sørnorske. Det er ingen grunn til å gjøre oljesaken til en geografisk konflikt. Mange prøver å profittere politisk på å sette nord opp mot sør. Det er en primitiv måte å argumentere på, sier han bestemt.

Vist 262 ganger. Følges av 1 person.
Annonse