Fåmannsveldet

Det er ikke mye av øygruppa Maldivene som stikker opp av havet. Øystater som dette er livredde for klimaendringene.

Det er de rike landene som dominerer. Mens land i sør risikerer å forsvinne, vil vi i nord merke klimaendringene ved at folk i andre land flykter til oss.

Tekst: Øyvind Aukrust og Kirsti Wetterhus

Endringer i nedbørsmengder og temperaturer gjør matproduksjon vanskelig. Flom og ekstremvær gjør mennesker hjemløse og ødelegger livsnødvendig infrastruktur, tropiske sykdommer spres til nye områder og tilgangen til rent drikkevann forverres. Verden vil få en ny strøm av flyktninger – klimaflyktninger. Foreløpig har vi ikke sett så mye til klimaendringene her i nord, men vi er kanskje heller unntaket enn regelen. Mange land i sør er fra naturens side mer utsatt for klimaendringer enn land i nord. De som har lite penger å bruke på klimatilpasning vil bli hardere rammet enn de som har råd til for eksempel å bygge diker mot flom, vaksinere folk mot nye sykdommer og utvikle matplanter for et nytt klima. De fattige landene, landene i sør, må altså ta konsekvensene av klimautslippene fra oss her i nord.

Ingen plan
FN tror nesten 50 millioner mennesker ble flyktninger på grunn av klimaendringer i 2010. Innen 2050 regner man med at det har steget til 150 millioner. Det er vanskelig å isolere akkurat hvilke som per i dag har flyktet på grunn av endringer i klimaet, fordi det sjelden er bare én årsak til at folk flykter.
Lisetta Trebbi fra Flyktningehjelpen forteller at slike klare linjer er enklest å se ved plutselige katastrofer, som tsunamier eller liknende, men at det også finnes mange andre eksempler på at mennesker blir tvunget til å forlate hjemstedene sine. Og det er dette som kommer til å bli det største problemet i fremtiden. Dette er mest problematisk fordi man ikke vet nøyaktig hvor og når det skjer, og at det ofte er noe som skjer over tid. Per i dag har heller ikke disse flyktningene mange rettigheter.
- Internt fordrevne har krav på beskyttelse gjennom FNs «guiding principles for internal displacement». Men ikke alle stater overholder pliktene de har. Det viktigste her er styrking av implementering av rettighetene. De som er fordrevet over en grense har i utgangspunktet ikke rett til beskyttelse i eksisterende flyktninglovgivning, da den handler om forfølgelse når man føler fare for liv og helse, sier Trebbi
- Erik Solheim tror økningen av klimaflyktninger er det vi kommer til å merke mest her i Norge i forhold til klimaendringene, finnes det i dag noen systemer for dette?
- Ikke per i dag. Sverige og Finland har klausuler som sier at folk skal gis midlertidig opphold etter naturkatastrofer. Det har vi ikke i Norge. Veien å gå, internasjonalt, er å lage noe som ligner på prinsippene for internt fordrevne. Ikke traktater, eller harde lover, men prinsipper som stater kan slutte seg til uten å nødvendigvis måtte forandre på nasjonale lover.

Hva nå?
- Akkurat problemet med flyktninger har ikke vært noe konkret tema på klimaforhandlingene. Derimot har øystatene gjort et poeng utav ”retten til å overleve”. De ser sin egen eksistens som truet. Hva skjer med dem som nasjon og innbyggerne om landet deres forsvinner i havet? Retten for alle land til å overleve som land må ligge til grunn i en hver avtale, mener Trebbi.
Siden FNs miljøkonferanse i Rio de Janeiro i 1992, der FNs klimakonvensjon ble vedtatt, har man prøvd å komme frem til en løsning. I klimaforhandlingene skal man komme frem til de rike landenes utslippskutt og hvordan de skal hjelpe de fattige landene med å tilpasse seg klimaet og også å redusere sine utslipp.
Ifølge FNs klimapanel er en temperaturøkning på mer enn to grader å regne som farlige klimaendringer. Mest sannsynlig vil det bety slutten for mange av øystatene. For at en større temperaturøkning skal unngås mener de at utslippene må kuttes med opp mot 85 prosent, og kanskje enda mer, før 2050.
- Med et kutt på 60-70 prosent før 2050 kan vi regne med at sannsynligheten er ca 50 prosent for at temperaturen øker mer enn to grader, forteller Pål Prestrud, som er leder ved Cicero senter for klimaforskning.
- Med målene landene i verden har satt seg gjennom klimaforhandlingene vil temperaturen mest sannsynlig øke med ca. tre grader. Dette vil gi store konsekvenser for blant annet matproduksjon og biologisk mangfold, betydelig havstigning og mer ekstremvær.
Selv om tallene er klare går likevel forhandlingene om hvordan vi skal gjøre det hele trådt. Bård Lahn er klimarådgiver i Norges naturvernforbund. Han forteller at urettferdigheten mellom land i nord og land i sør, gjør at det er vanskelig å komme til enighet i klimaforhandlingene.
- Det er tydelig at utviklingslandene ser urettferdigheten og ikke vil godta hva som helst. Det er det som har gjort at forhandlingene har blitt så vanskelige de siste årene. De store landene krever store utslippskutt i de rike landene og pengestøtte til både å kutte utslipp i u-land og som hjelp til å tilpasse seg, forteller Lahn.
- Vi må rett og slett jobbe for det beste, men forberede oss på det verste.

Vist 270 ganger. Følges av 1 person.
Annonse