LIKESTILLING, PÅ DØD OG LIV

At kvinner og menn ofte lever på ulike måter er ingen nyhet. Men hva når disse ulikhetene blir et spørsmål om å overleve?

Tekst: Kirsti Wetterhus Illustrasjon: Christopher Owe

Under syklonen i Bangladesh i 1991 var 90% av de som døde, kvinner. I følge rapporten Gender, development and climate change (2002) fra Oxfam, fikk ikke kvinnene i området oppholde seg på offentlige steder uten en mannlig slektning. Mange kvinner døde derfor i hjemmene sine mens de ventet på at mannlige slektninger skulle bringe dem til tilfluktssteder. Kvinnenes klær gjorde det vanskelig å flykte i vannmassene, og svært få av kvinnene kunne svømme, da dette ikke blir sett på som noen kvinnelig aktivitet. På toppen av det hele får ikke kvinnene i følge religiøse tradisjoner, bevege seg utendørs i våte klær. Etter hendelsen krevde blant annet Bangladesh sin FN-ambasadør Ismat Jahan at kjønn skulle bli en del av den globale klimadebatten.

At kvinner og menn lever på ulike måter er ingen nyhet, men temaet blir igjen brennende aktuelt i en tid da naturkatastrofene blir alt hyppigere og den ene halvparten av befolkningen rammes mye hardere enn den andre.

U-landsproblem
Når det snakkes om kjønn og klima i vesten handler det ofte om at menn spiser mer kjøtt enn kvinner, og at kvinner er flinkere til å bruke kollektivtrafikk enn menn. I og for seg viktige saker når det kommer til forebyggende tiltak, men som så ofte ellers er det er ikke vi i vesten som får de se konsekvensene. At klimaendringer fører med seg mer ekstremt vær ser vi allerede eksempler på, og konklusjonen fra forskerne i FNs klimapanel er at dette bare vil øke fremover. I perioden 1990 – 1998 skjedde 94 prosent av naturkatastrofene i verden i utviklingsland, og det er også disse landene som vil bli hardest rammet i fremtiden.

I disse landene er kvinnene oftest selvstendig næringsdrivende eller jobber med jordbruk. Siden jordbruket rammes hardt av at klimaet endrer seg, vil kvinners arbeidsmengde øke i takt med det endrede klimaet, om hun ikke som i noen tilfeller, helt mister all mulighet til en egen inntekt. Det blir vanskeligere å få gode avlinger, og hardere klima fører ofte til at åkre må flyttes lengre fra hjemmet, som igjen gjør jordbruksarbeidet mer tidkrevende og vanskelig å kombinere med ansvar for barn og hjem. I konfliktrammede områder, som Kongo og Sudan, ser man at seksuelle overgrep og vold mot kvinner hovedsakelig foregår når kvinnene er utenfor hjemmet, for å hente vann eller jobbe på åkrene. Når kvinnene må bevege seg enda lengre bort fra hjemstedet vil slike oppgaver innebære en enda større risiko.

Langtidseffekt
70 prosent av de som lever under FNs fattigdomsgrense er kvinner. Når arbeidsmengden hjemme øker, er konsekvensen gjerne at en eller fler døtre holdes hjemme fra skolen, for å hjelpe til med arbeidet. Det er fortsatt tydelig tendenser til at gutter prioriteres når det gjelder skolegang, og det blir enda vanskeligere for kvinner å bryte ut av fattigdommen. Yngre og yngre jenter må ut i arbeid, for å hjelpe familien med å kompensere skaffe penger. I tilfeller der kvinner mister muligheten til å drive jordbruk etter av en katastrofe, eller av at klimaet endrer seg, vil hun ofte stå helt uten andre muligheter til å livnære seg. Særlig enslige kvinner rammes hard.

I etterkant av katastrofer som tsunamien i Indonesia blir befolkningen ofte tvunget til å bo i midlertidige leirer til områdene som er rammet blir bygget opp igjen. Dette gjør husholdsarbeidet og pleie av skadede, som i hovedsak er kvinnens ansvar, mer omfattende og gjør det ofte umulig å kombinere med arbeid utenfor hjemmet. Det gjør det også vanskelig for henne å migrere i jakt på nytt arbeid, slik som menn. Katastrofeområder blir dermed ofte befolket av kvinner og barn. Kvinnen blir med dette ofte totalt økonomisk avhengig av mannen, som igjen fører til færre muligheter og rettigheter, samtidig som hun i større grad isoleres fra det offentlige.

En del av klimaforskningen, og debatten
Kvinnene i Bangladesh hadde ikke fått noen advarsler om syklonen på forhånd, siden advarslene ble gitt menn på offentlige steder, og sjelden gitt videre til resten av familien. Episoden i Bangladesh viser ikke bare hvor viktig likestilling er når det kommer til å overleve en naturkatastrofe, men også hvor viktig det er i arbeidet med å unngå katastrofer.

Maria Zahur, fra Pakistan forsker på kjønn og katastrofer, og er en aktiv deltaker i klimadebatten.
- Når kvinnene må bruke mer tid på tradisjonelle oppgaver i hjemmet, og kanskje også har mistet muligheten til å ha sin egen økonomi, tvinger det oss tilbake i de gamle tradisjonelle kjønnsrollene, noe som gjør at likestillingsarbeidet stopper opp. Det blir en ond sirkel det er vanskelig å komme ut av.

Siden COP9 i Milano har blant annet det globale nettverket Gender CC – Women for Climate Justice jobbet for å få mer fokus på kjønn under de internasjonale forhandlingene, og inn i klimaavtalen. Den globale klimadebatten har i stor grad dreid seg om økonomi og teknologiske utfordringer, områder som tradisjonen tro i hovedsak tiltrekker seg menn, både i delegasjoner og blant NGOs. Selv om kjønn begynner å bli et tema i forhandlingene, dreier det seg fortsatt i dag stort sett om kvinnen som offer, og ikke som en ressurs eller som aktiv deltaker i forhandlingene. Organisasjoner som Gender CC understreker allikevel at det ikke vil løse noe bare ved å få flere kvinner inn i delegasjonene. Også kjønnseksperter må inn i alle ledd av debatten, om man skal få med noe om kjønn i avtaleteksten.
- Vi trenger ikke forskning for forskningens skyld, men vi trenger mer informasjon for å forbedre en avtale som helt klart har store mangler når det kommer til sosiale aspekter. Vi trenger mer informasjon for å få til en endring, sier Zahur
- Men så lenge forskerne ikke ser etter kjønnsaspekter, vil de heller ikke finne dem

Vist 547 ganger. Følges av 4 personer.

Kommentarer

Det er vel nesten som å banne i kjerka,men spiller religion noen rolle?

det er ikke til å stikke under en stol at religiøse skikker noen ganger kan være et problem, men det er fullt mulig å forbedre dette innen for disse rammene. At det f eks er kvinner som jobber i sektorer som blir hardest rammet av klimaendringer har jo ikke noe med religion å gjøre. Hovedproblemet ligger vel i at dette ikke har blitt sett på som noen viktig faktor, og at man dermed ikke har jobbet målrettet mot det, slik man f eks har gjort med fattig/rik etc.

Når religiøse skikker er et problem så er det alltid kvinnen problemet går ut over.

Etter å ha fått slettet flere innlegg her konstaterer jeg at moderatorer på disse “miljøsidene” ikke respekterer ytringsfriheten. Kjekt å huske neste gang en eller annen miljøtulling forsøker å tigge penger over telefon eller på gaten. Heretter gies det kun til Oddekalv.

Etter å ha fått slettet flere innlegg

Kan det ha noe med navn å gjøre?

Jeg tror ikke jeg tør si noe, i så fall!

Får man sitt innlegg slettet, så prøv igjen i en tone du selv vil bli møtt med.

Nytter ikke her i denne sonen. Her må du ha de rette meningene.

Hm. Tror foresten at jeg fikk noe slettet her selv også og stod igjen som et spørsmålstegn.

Ikke så rart, kombinasjoner som navn/politisk retning eller ganske enkelt ikke navn , eller feil navn med spesielle inkorrekte meninger, er slikt som ikke berettiger til meninger, og derved er ytringsfriheten sensurert? :))

Det er ikke snakk om å ha de rette meningene. Putsj er et ungdomsmagasin om miljø, de yngste leserne våre er 12 år. En unyansert diskusjon om helt andre tema, som overhode ikke er av interesse eller passende for vår målgruppe, er ikke noe poeng for oss å ha her.

og Arthur, at du fikk noe slettet var fordi hele tråden ble slettet.

Så det er Kirsti som avgjør hva som er av interesse for de unge?

Annonse