Gatepop frå Bergen og andre konsertar

Andre dag med konsertar hadde mykje bra og variert å by på. Kritikerroste Jon Olav Nilsen og Gjengen gav alt då dei framførte sine bergenske tekstar for eit svært entusiastisk publikum. Med ei salig blanding av arroganse og ydmjukheit serverte Jon Olav og hans vener oss melodiøs poprock med innslag av høgt tempo og harde beat. Konserten var ein tirade av allsangvenlege låter, og jubelen sto fortjent høgt under telttaket.

Nokon har vel hevda at grungen både starta og slutta med Kurt Cobaine. Fredag fekk vi alle sjå at dette berre delvis er sant. Alice in Chains er eit tungt grungeband som har holdt hardt på sin tradisjon, og spelte opp til jubel for alle gamle og nye grungefans.

Them Croocked Vultures er eit storband uten like. Storband som i eit band med nokon av dei største andleta innan rock. Fredag kveld møtte den legendariske trioen Josh Homme (Queens of the Stoneage), Dave Grohl (Nirvana/Foo Fighters) og John Paul Jones (Led Zeppelin) Roskildes publikum til stormande jubel og applaus. Den fyrste plata deira har skuffa litt, med noko for monotone periodar. Men denne kjensla forsvann raskt då dei spelte opp dei fyrste tonene og lot showet gå slag i slag gjennom heile setlista. Eg tar av meg hatten, og påpeiker samstundes at dette er eit liveband framfor bandet du høyrer på skive.

Det er nok mange som har eit eller anna forhold til pønkarane i NoFX. For meg er det eit samansurium av nostalgi, allsangfaktor, humor og god musikk. Medlemma har for lengst begynt å dra på åra, men likevel er dei framleis like energiske på scena – og Fat Mike stilte sjølvsagt opp i blått hår. I god pønk-ånd dukka det opp publikummere i eit aldersspekter frå kanskje 15 til 60 år. Det i seg sjølv gjorde live-opplevinga av mine gamle pønk-helter verdt å hugse. Som så mange gonger før framstod bandet til tider som politisk korrekte, medan dei andre gonger, gjerne største parten av tida, var så politisk ukorrekte som det er mogeleg å få det. Allsangfaktoren steig utover i konserten, og alt frå raske pønkstrofer til meir chille reagge-beats vart møtt med stormande jubel. Publikum sang med heilt til siste slutt, og heilt til dei siste trekkspelstrofene frå Eric Melvin døde ut – gong, etter gong, etter gong.

Innimellom alle konsertane vi var på, fekk vi tid til å ta oss ein prat med Jon Olav Nilsen frå Jon Olav Nilsen og Gjengen. Vi i Putsj var nøgde med konsertopplevinga dei gav oss, men lurte på korleis bandet sjølv hadde opplevd konserten?
-Det var veldig spesielt å spille her, vi har aldri spilt for så mange før (5000 personer). Selv om det er stort, så får man litt klubb-følelse likevel. Bra stemning og folk sang med på sangene våre. I fjor så hadde ingen på festivaler hørt om oss, men i år kunne folk synge med. Alle
konserter er veldig viktige for oss, men klart at Roskilde var ekstra spesielt!

-Trodde dere da dere startet at dere ville spille for 5000 personer på Roskilde?
-Vet ikke helt. Vi har aldri hatt noen store forventinger. Men det er virkelig vakkert når
det skjer!

Debutalbummet “For sant til å være godt” fikk strålende kritkker og treningkast 5 og 6, og vant senereprisen Rock på Spellemannsprisen 2009. -Var “For sant til å være godt” for godt til å være sant?
-Det er veldig fint å få bekreftet at musikken vår blir likt, men det gjør jo ikke albummet
bedre. Det er selvsagt fint, men ikke noe mer.

-Hva gir dere drivkraft til å fortsette?
-Det at man får gjøre noe man elsker og alltid har hatt lyst til. det å skape noe.

-Hva driver dere med om dagen, annet enn å spille på festivaler?
-Vi jobber stadig med nytt materialet. Så spiller vi som sagt rundt om på festivaler i
sommer. Når vi føler at tiden er inne slipper vi et nytt album.

-Hvordan er det å være en del av Bergensbølgen/Loddefjord-bølgen?
-Vi er jo først å fremst et band før vi er et Bergens-band. Føler liksom ikke at det er
den rette tilhørigheten. De andre, sånn som Lars (Vaular), Fjorden Baby og Blood Command,
de er jo først og fremst vennene mine, og nå også kollegaer.

-Dere har jo sanger på norsk/bergensk. tror du det gjør det vanskeligere å slå igjennom i
utlandet?
-Ja, det kan nok hende. Men det har jo aldriv vært noe mål i seg selv. jeg skriver sanger
for min egen del, og jeg tror at mange, enten de er fra bergen eller oslo eller et annet
land, kan kjenne seg igjen. Alle har jo fått hjertet knust en gang – eller vil iallefall
få det!

-Hvordan startet dere som band?
Det begynte egentlig med at jeg spilte inn tre-fire sanger på pc-en min, så spurte jeg
noen kompiser om de ville vøre med å spille. Vi bare kastet oss inn i det, det er viktig
å vøre kompromisslæs. Vi visste jo ikke en gang om vi ville få det til, det var bare et
par av de andre som hadde spilt tidligere.

-Hvordan vil du beskrive musikken deres?
-Jeg vil ta meg den friheten å ikke sette musikken vår i bås. Det er jo opp til dere som hører på musikken og beskrive den.

-Til sist, så lurer vi på om du har hørt om NU og hvilket inntrykk du har av organisasjonen?
-De jentene jeg har kjent som har vært medlem har vært veldig greie. Dere tar jo opp
vitkgite ting som kanskje ikke alle andre går rundt å er opptatt av. Det dere driver med
er veldig positivt!

Vi fikk siste intervju før Jon Olav Nilsen og gjengen måtte løpe til bussen, for å kjøre
videre til neste festival – på voss. Vi ønsker dem lykke til!

Vist 249 ganger. Følges av 1 person.
Annonse