Vi er mindre opptatt av klimaet

TNS Gallups undersøkelse Klimabarometeret er nå gjennomført for tredje gang, og selv om 70 % av befolkningen fortsatt tror at klimaendringene er menneskeskapte, ser det ut til at interessen for klimaet går nedover.

Tekst: Kirsti Wetterhus Bilde: cc/TNS Gallup

I fjor høst var klima blant de tre viktigste sakene for SV, Ap, V, KrF og Sp-velgere, i motsetning til denne våren, hvor det kun er SV-velgerne som har klimasaken på topp 3.
– Vi ser at det folk regner som de viktigste sakene i stor grad henger sammen med hva som diskuteres i media. Klimasakens tilbaketog skyldes derfor trolig mindre og flere kritiske oppslag enn tidligere, sier Daniel Rees, prosjektleder i TNS Gallup.

Politikerne gjør for lite
Selv om politikerne fortsatt omtaler klimaendringene som en av de største utfordringene vi står ovenfor, er det i følge undersøkelsen to hovedårsaker til at nordmenn ikke oppfatter saken som like viktig. Den første er at klimaendringene ikke sees på som noen trussel for Norge. 50 % av befolkningen tror konsekvensene her til lands vil bli både positive og negative. Klimaendringene sees ikke på som noen stor trussel for vårt land. Den andre årsaken er at det er innført få tiltak fra myndighetene, som befolkningen merker noe til. Hele 6 av 10 mener norske politikere gjør for lite for å begrense klimautslipp og kun 32 % mener Norge er et foregangsland internasjonalt.
– Når politikerne omtaler klimaspørsmålet som så viktig, men folk i liten grad merker dette i hverdagen, er det ikke så overraskende at mange konkluderer med at klimaspørsmålet ikke er så viktig, sier Rees.

Leder i Natur og Ungdom, Ola Elvevold, mener dette er det beste som har kommet ut av undersøkelsen, og at det burde gi et kraftig signal til politikerne om at befolkningen er klar for å gjøre mer.
– Dette viser at folk legger merke til den avgrunnen mellom retorikk og handling som finnes i norsk politikk. Retorikken blir alt kraftigere, men vi ser at de store tiltakene og den dugnaden som folk er klare for å være med på, den uteblir. Så dette er en helt forståelig reaksjon på en miljøpolitikk som er mer ord enn handling.

Svekket tiltro til FNs klimapanel
– Klimaendringene er vår tids største miljøproblem. Selv om det i fjor ble påvist mindre feil i en av rapportene

fra FNs klimapanel, har det ikke svekket folks tro på hovedkonklusjonen fra Klimapanelet om at mesteparten av klimaendringene skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Det gir støtte til arbeidet med å redusere klimagassutslippene framover, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet.
Klimabarometeret viser at befolkningens tiltro til FNs klimapanelet er kraftig svekket, og 39 % sier de har mindre tiltro til klimapanelet nå enn før. 29 % av de spurte sier de har stor eller svært stor tiltro til panelet, mens 24 % har liten eller svært liten tillit.
– Det er bekymringsfullt at folk har mindre tillit til FNs klimapanel. Panelets rapporter danner faktagrunnlaget for internasjonale klimaforhandlinger. Vi er helt avhengig av at tilliten til klimavitenskapen er stor, sier Ellen Hambro.
Hun er allikevel overbevist om at tilliten vil styrkes igjen etter hvert som mer forskning og flere rapporter legges fram. Klima- og forurensningsdirektoratet koordinerer det norske arbeidet i FNs klimapanel.

Elvevold mener også forskerne selv må ta på seg noe av ansvaret for den svekkede tilliten panelet har fått.
– Dette er en naturlig konsekvens av at det har vært kjørt et hardt løp fra mange sider som har vært målrettet i å diskreditere panelet. Når det blir et slikt mediestøy rundt saken, så vises det også her. Fakta er jo at selv om det har funnets feil, så rokker jo ikke ved hovedkonklusjonene. Det er jo trist at panelet mister folks tillit, men det er noe jeg tror vil snu etter hvert. Det burde jo også være en et signal til forskerne som er tilknyttet panelet, og egentlig alle andre klimaforskere, om at forskerne også trengs i debatten. Vi må ha mer aktivistiske forskere. Deres strategi kan ikke bare være å svare på mer eller mindre faglige angrep. De må komme mer offensivt på banen de også.

Forhandlingsmøtet i Bonn i begynnelsen av juni, der det for første gang siden København-toppmøtet ble diskutert et nytt avtaleforslag, har ikke gitt mye håp om en sterk klimaavtale i Cancun. Selv om et nytt forslag til internasjonal klimaavtale ble lagt fram på møtets siste dag, er det fortsatt stor uenighet om Kyotoprotokollens fremtid. Den første forpliktelsesperioden utløper i 2012, og om en ny forpliktelsesperiode ikke er vedtatt i god tid før dette, risikerer man at man i ett eller flere år ikke vil ha noe system for å begrense klimagassutslippene i rike land. Under møtet i Bonn har det kommet fram at et slikt gap kan oppstå dersom en ny periode av Kyotoprotokollen ikke blir vedtatt på toppmøtet COP 16 i Cancun, Mexico, i desember.

Vist 323 ganger. Følges av 1 person.
Annonse