Hvordan har det gått med 2010-målene?

Hvorfor går det så sakte framover for miljøet? Er det fordi politikerne trodde det var lenger til 2010 enn det faktisk var?

Tekst: Åshild Lahn

Miljøvernere jobber mye for at politikere skal sette seg gode mål. Likevel er det rett som det er at disse målene ikke blir nådd. Her er hva Norge ikke klarte å gjennomføre før 2010.

Er tapet av naturmangfold stoppet?
Innen 2010 hadde Norge store planer om å ligge bedre an på mange miljøområder. Dette er året FN så flott har døpt «det internasjonale året for biologisk mangfold». Det kanskje viktigste 2010-målet til Norge handlet nettopp om å ta vare på plantene og dyrene våre. På ministerkonferansen for Miljø i Kiev i 2003 sluttet Norge seg sammen med mange andre europeiske land til målet ”å stanse tapet av biologisk mangfold i Europa innen 2010”, noe den rød-grønne regjeringen senere kopoerte inn i sin Soria Moria-erklæring.
Det er vanskelig å si hva som er status for målet i dag, siden vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om alle norske planter og dyr. I november kunne Direktoratet for Naturforvaltning likevel melde at Norden ikke når målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010.

Statssekretær Heidi Sørensen i miljøverndepartementet mener det ambisiøse målet var helt nødvendig – Vi hadde ikke fått noen ny naturmangfoldlov uten 2010-målet, og det er ikke tilfeldig at loven og målet var koblet sammen i Soria Moria-erklæringen, sier Heidi Sørensen. Hun understreker at vi må vente til 2010 er over for å se om målet er nådd, men sier at det går bedre med de truede artene som har fått handlingsplaner for hvordan de skal reddes, som for eksempel fjellreven, salamanderen og elvemuslingen.

- Den viktigste jobben til regjeringa framover blir å gjennomføre naturmangfoldåret 2010, sier Sørensen. Det innebærer å teste ut det flunkende nye verktøyet i naturmangfoldloven, ved å velge ut de første prioriterte artene og utvalgte naturtypene, gjennomføre nasjonalparkplanen og de fylkesvise verneplanene. Regjeringen har ingen plan om noe nytt mål som skal erstatte 2010-målet, men den nye naturmangfoldloven har et lovfestet formål for å ta vare på naturen i tillegg til lovfestede forvaltningsmål for arter og naturtyper. Det å ha lovfestede mål er mye viktigere enn et nytt politisk mål, mener Sørensen.

Er lufta for alle?
Lokal luftforurensning er partikler og svevestøv som hovedsakelig kommer fra veitrafikken. I 2005 skrev Norge under på Göteborg-protokollen, som har mål for hvor mye utslippene av luftforurensningsstoffene skal reduseres til innen 2010. Her trodde vi at vi lå ganske bra an. I 2008 lå vi for eksempel under de tillatte grenseverdiene. Tiltak som piggdekkgebyr og veivasking, som er innført i de største byene, har hatt god effekt. Men noen kalde dager i Bergen og Oslo tidlig i 2010 viste at tiltakene som var blitt satt i verk de senere årene ikke var nok. I Bergen lå på et tidspunkt utslippene mer enn dobbelt så høyt som de tillatte grenseverdiene.

I følge det nyopprettede Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) vil trafikkreduserende tiltak som aktiv bruk av veiprising/bomtakster, parkerings- og kollektivtransportpolitikk være viktig for å redusere stoffene som gir luftforurensning. For å få bukt med forurensningen i Bergen opprettet byrådet midlertidig nye kollektivfelt og fjernet en haug p-plasser i sentrum.

Noe av utfordringen er at de nasjonale målene ikke er juridisk bindende, det er altså ingenting å tape på å ikke oppfylle dem. – Hvis de nasjonale målene hadde vært juridisk bindende, ville det gitt flere virkemidler, sier Ingrid Strømme. Hun er rådgiver i seksjon for samferdsel og miljøøkonomi hos Klif, og forklarer at det er kommunene som er forurensningsmyndighet, altså ansvarlige for tiltakene som skal redusere luftforurensningen. Kommunene har en forskrift å forholde seg til, mens staten må gi kommunene virkemidlene de trenger. På NU sitt landsmøte i år sa Sp-leder Liv Signe Navarsete at det fortsatt må være opp til kommunene å innføre køprising for å redusere veitrafikken og forurensningen, men ennå har ingen norsk by tatt skrittet. Så mens stat og kommune sitter på hvert sitt gjerde og venter på den andre parten, fortsetter trafikken og forurensningen å øke.

Trenger vi mål?
Det står dårlig til med de fleste 2010-målene på lista. Betyr det at målsetninger i miljøarbeidet ikke har effekt? På den ene siden gjør målsetninger at miljøvernene stadig har noe å måle myndighetenes innsats opp mot, men samtidig er det lite som er så deprimerende som viktige miljømål vi er milevis fra å nå. De fleste politiske målsetninger er et resultat av kompromisser og forhandlinger mellom politikere. Kan vi være så sikre på at målsetningen regjeringen ender opp med er det som skal til for å bevare en mangfoldig natur i Norge, eller sørge for at mengden gift i naturen ikke er skadelig for planter, dyr og mennesker? Kan det være at alt fokuset på å sette mål og følge opp disse fjerner fokuset fra det vi burde være opptatt av: hva som må gjøres for å fikse miljøproblemene? Hver nye målsetning sier likevel noe om politikernes ambisjonsnivå, hvor høyt de prioriterer en sak. For miljøvernerne gjelder det bare å huske at den virkelige jobbinga starter etter at målet er satt; nemlig å sørge for at målet nås.

Andre 2010-mål som er viktige for miljøet:

Matjord
mål: halvere nedbygginga av jordbruksjord innan 2010 (Soria Moria)
status: nedbygginga av matjord har tvert imot økt to år etter hverandre.

Vindkraft
mål: ha bygd ut 3 Terrawattimer (TWh) vindkraft innen 2010 (St.meld. nr 29 (1998-1999))
status: I dag har vi bygd ut ca 1 TWh, og det er lite trolig at noe mer vil stå ferdig i 2010

Støy
mål: at støyplagen skal reduseres med 25 prosent innen 2010 i forhold til 1999 (Soria Moria)
status: De nyeste tallene viser at det samlede støyplagen har økt med ca 9 % fra 1999-2007. Stortinget har derfor satt et nytt mål om 10 % reduksjon fra 1999-2020.

Biodrivstoff
mål: igangsette et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff i tråd med EU-direktiv
2003/30/EF (andelen biodrivstoff av den totale mengden drivstoff i Norge skal være 5,75 % innen utgangen av 2010) (Soria Moria)
status: Nesten alt biodrivstoff som brukes i Norge er blandet i annet drivstoff. Regjeringens krav om at alt drivstoff som selges skal være iblandet 2,5 % biodrivstoff er oppfylt. I år heves dette kravet til 5 %.

Gift
mål: utslipp av en rekke giftstoffer skulle reduseres vesentlig innen 2010, blant annet bromerte flammehemmere og kvikksølv (Stortingsmelding nr. 25 (2002-2003)
status: Mens man har redusert utslippene av kvikksølv med 62 %, har dessverre utslippene av bromerte flammehemmere økt med 547 %.

Gjenvinning
mål: 75% gjenvinning av avfall innen 2010 (St.meld. nr. 21 (2004-2005)
status: de siste tallene viser at vi ligger på 71% gjenvinningsgrad

Vist 233 ganger. Følges av 1 person.
Annonse