Gröna bror

Sverige knuser Norge i klimakutt. Spredt bosetting og oljeindustri er blant årsakene, men kanskje har folkesjela også en finger med i spillet.

Tekst: Susanne Lund Johansen / Illustrasjon: Christopher Owe

Union, vikingtid, sosialdemokrati. Danseband, Hennes & Mauritz, Skavland. Tidsbruk foran TV-skjermen og navnetrender. Norge og Sverige har slående mye til felles. Men på et punkt løper söta bror i motsatt retning av norrbaggarna, nemlig i klimapolitikken. De siste ti årene har Sverige redusert sine klimagassutslipp med ni prosent, mens Norge har økt sine med åtte. Sverige er bedre på klima nesten uansett hvordan du måler det. Hva er årsakene til denne forskjellen? Putsj har saumfart Norge for å finne svar.

Olje mot skog
- Norge er Europas største produsent av olje og gass. Vi får et dilemma overfor næringslivet når vi må kutte klimagassutslipp, sier Sjur Kasa som er forsker ved Cicero, senter for klimaforskning. Han mener dette er den viktigste årsaken.
- Sverige har derimot mye skogindustri. Det lønner seg for dem å bytte ut olje med biobrensel.
Over halve Sverige er dekket av skog, og de er verdens nest største eksportør av trelast, papir og papirmasse. En stor del av Sveriges utslippskutt skyldes at de har gått fra oljefyring til å brenne avfall fra trelastindustrien. Kvist og kvast gir varme istedenfor å ligge og råtne. En god del søppel blir også biobrensel i fjernvarmeanleggene.

Overflod av vann
I Norge får vi 99 prosent av elektrisiteten vår fra egen vannkraft. Strømmen har stort sett vært billig i forhold til andre land og har ikke svingt i takt med strømprisene i resten av Europa. Sjur Kasa tviler ikke på at dette har gjort oss litt late når det gjelder å finne måter å spare energi på.
Han får støtte av sin kollega Grete Hovelsrud som er sosialantropolog ved Cicero.
- Mange tenker nok at siden strømmen vår kommer fra klimavennlig vannkraft trenger vi ikke skru av lyset. Det er synd, for hvis vi sparer strøm her kan det eksporteres og erstatte noe av kullkraften som brukes i for eksempel Danmark.
Hovelsrud mener nordmenn og svensker har ganske ulike holdninger til miljøet og omverden.
- Svensker har nok blikket rettet mer mot Europa, mens vi er mer individualistiske. Vi må slutte å tenke på Norge som et isolert land som ikke tilhører resten av verden.

By og bygd
Nordmenn bor mer spredt enn svensker, og har langt flere små kommuner. Da folk begynte å strømme til byene etter krigen satte Norge inn store ressurser på å hindre avfolking av bygdene. Sverige så på urbaniseringen som nødvendig for å bedre folks levekår og lot det gå sin gang.
Når det er langt til nærmeste nabo er det vanskelig å bruke kollektivtrafikk. Andelen reiser med bil er nokså lik i de to landene, men nordmenn flyr mye mer med innlandsfly. Svenskene bruker kollektivtransport på 30 prosent flere av reisene sine enn nordmenn. De frakter også en større andel gods med jernbane.
- Sverige er flatere. De har nesten dobbelt så mange innbyggere og de bor tettere. Å bygge ut jernbane er en mer takknemlig oppgave der. Derfor har de mer trafikk på jernbanenettet og mer dobbeltspor, sier Kjell Werner Johansen ved Transportøkonomisk institutt.

Autoritetstro svensker
Har svenske kommuner lettere for å underordne seg statlige krav? Kanskje, mener Sjur Kasa og trekker fram at vi har en sterkere tradisjon for lokale motkulturer enn svenskene. Motkulturene vokste fram i Norge på 1800-tallet. Det var folk fra avholdsbevegelsen, tilhengere av Ivar Aasens landsmål og de lavkirkelige bevegelsene som protesterte mot bykulturen, embetsmannsstaten unionen med Sverige.
Kasa forteller at den svenske staten har lagt sterke klimapolitiske føringer på kommunene. De har fått ansvaret for å bidra til Sveriges utslippskutt. Noe slikt krever ikke den norske staten. Utslipp fra norske kommuner har da også økt med 20 prosent siden 1990, mye på grunn av økt veitrafikk.
- Svensker har nok også tradisjonelt hatt mer respekt for synspunkter til fageksperter enn nordmenn, mener professor i statsvitenskap, Per Kristen Mydske.
En undersøkelse som ble gjennomført på oppdrag av den danske forsikringsbransjen i høst viser at hver femte nordmann ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte. Bare halvparten så mange svensker mener det samme.
Denne forskjellen er likevel for liten til å ha noe å si for klimapolitikken mener professor i statsvitenskap Ottar Hellevik. 80 prosent av nordmennene svarte tross alt at de tror menneskers utslipp er hele eller deler av årsaken.
- Men jeg har inntrykk av at de er flinkere i Sverige til å definere hvilke problemer de står ovefor, og finne løsninger på dem, sier Hellevik.

Positiv sammenligning
Miljøvernminister Erik Solheim mener det er bra at man sammenligner Norge og Sverige.
- Vi har ulike styrker og svakheter og må bruke dette til å inspirere hverandre. Sverige leder når det gjelder utslippskutt, men begge land må finne nye virkemidler som bidrar til at utslippene reduseres videre.
Han nevner at Norge i front på karbonfangst og –lagring, mens Sverige har vært gode på bioenergi, både til transport og varme.
- Der svenskene gjør fornuftige grep, vurderer vi hele tiden om disse kan brukes hos oss også.
- Hvilke omfattende tiltak vil regjeringen sette i verk for å redusere norske klimagassutslipp?
- Vi har allerede satt i gang flere tiltak som følge av klimaforliket i Stortinget,
men det er ikke tilstrekkelig. Derfor skal arbeidsgruppa Klimakur 2020 legge fram en utredning i februar om hvordan vi skal få ned klimagassutslippene fram til 2020. Gruppa består blant annet av folk fra Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Vegdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn.
Så mens vi handler møbler og kjöttbullar på svenske Ikea kan vi håpe at Norge lar seg inspirere av nabolandet også på klimakutt.

Vist 278 ganger. Følges av 1 person.
Annonse